Tine har engasjert seg i grovfôrproduksjonen. Norsk melkeproduksjon har mye å hente både på avling, fordøyelighet og proteininnhold. Men lønner det seg å ta ut dette potensialet? Og hvordan påvirker det arbeidsbelastninga?
I denne artikkelen ser vi på hvordan to ulike høstestrategier påvirka grovfôrkostnader, -tidsbruk og -kvalitet. Vi har regna på hvordan de to kvalitetene påvirka resultatene for melkekyrne og totaløkonomien. Bruket i eksemplet tilsvarer snittet av 30 bruk fra Nord-Norge som deltok på Grovfôr 2020. Tidsforbruk ved ulike operasjoner er lik snittet for disse bruka. Produksjonsavhengige kostnader er videre avstemte mot tall fra Mjølkonomi®. For å finne effekten av ulike fôrkvaliteter (som resultat av ulike driftsopplegg) har vi brukt Optifôr®.
Les hele artikkelen fra Buskap 3 i 2022 HER
Interessen for avl nedarves gjennom generasjoner, og med oksen 12462 Nordseth på dunken er tida inne for å bruke «egen okse». Ellers får veterinærene skryt for oppdatert dunk til Geno for tjenesten «På dunken».
Få i Norge fôrer opp økologiske okser, men det finnes noen som gjør det med gode erfaringer. En av dem er Snorre Kaldahl Fævelen i Namsos.
Økt fôreffektivitet kan gi en økonomisk gevinst i mjølkeproduksjonen. Med grunnlag i registreringer av individuelt fôropptak, ytelse og vektutvikling i 14 mjølkekubesetninger de fire siste årene har Geno sett nærmere på den potensielle økonomiske gevinsten ved ulike nivåer av fôreffektivitet.
Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.Kuflokken er fysisk delt i to grupper, der ene delen er i høglaktasjon, mens den andre gruppa er i senlaktasjonen og nærmer seg avsining.
Jorunn Heggheim har vært opptatt av storfeavl siden hun var en neve stor. Når hun gir seg som avlsrådgiver til sommeren kan hun se tilbake på litt av en utvikling i storfeavlen.
